Toleransekravene for presisjonsformer involverer flere aspekter, inkludert nasjonale standarder, industristandarder, spesifikk toleranseklassevalg og spesifikke parameterinnstillinger i formdesign. Følgende er en detaljert introduksjon:
Nasjonale standarder og industristandarder: Toleransestandardene for presisjonsformer inkluderer nasjonale standarder (GB/T 14486-2008), bilindustristandarder (QC-T-29017-1991), Volkswagen-standarder (DIN16901-1982) , og SAIC-standarder (MGR ES.22.PL.103). Blant dem er MT1 en presisjonsklasse, som er egnet for situasjoner der streng prosesskontroll og høypresisjonsformer, utstyr og råvarer brukes.
Valg av toleransegrad: Ved valg av toleransegrad må krympehastigheten til plastmaterialet vurderes. For eksempel bestemmes toleransen til den støpte delen av beregningsformelen Lm=Ls(1+S), der Lm er den støpte delen, Ls er plastdelen, og S er den støpte delen. plast krympehastighet.
Spesifikke toleranseverdier: I presisjonsformdesign er posisjoneringsklaringen til glideren vanligvis {{0}}.005 mm per side, mens posisjoneringsklaringen til den skrånende toppen vanligvis ikke er mer enn 0,01 mm per side. I tillegg kan den høyeste presisjonstoleransen for presisjonsformer nå ±0,01 mm.
Formproduksjonsprosess: Produksjonen av presisjonsformer inkluderer vanligvis flere prosesser som smiing, skjæring og varmebehandling for å sikre høy presisjon og holdbarhet til formen.
Oppsummert dekker toleransekravene til presisjonsformer flere aspekter fra standardvalg, beregningsformler til spesifikke verdier, noe som sikrer den høye presisjonen og påliteligheten til formen.